Organisasjon

Geno Inspiria

Norsk genetikk forener verden

I Geno møter vi 2025 med energi og optimisme. Energien kommer fra tryggheten for at vi leverer storfegenetikk i verdensklasse som skal bidra til at dere som produsenter optimerer deres drift, og optimismen er knyttet til gode markedsutsikter for melk i det norske og flere globale markeder i 2025.

Ton Van De Goor er ansatt som leder for det globale salget i Geno fra 1. januar. Ton kommer fra Topigs Norsvin hvor han var leder for de største globale kundene. Jeg har utfordret han på å dele noen av sine refleksjoner knyttet til norsk genetikk sin posisjon i global matproduksjon:

Kristin Malonæs

Administrerende direktør i Geno

Ton Van De Goor

Leder Geno Global

Ton Van De Goor (til høyre) på besøk hos Stian Kjærnåsen i Syljuåsen samdrift.

Foto: Peter Reppen- Gjelseth

Genetikken passer bønder over hele verden

I en verden der besetninger utenfor Norge blir større og større, er det flott å se at basen i norsk genetikk passer perfekt med behovene til bønder over hele verden. Uansett om vi snakker om grise- eller storfebønder, er de begge ute etter robuste dyr, gode mødre på hunndyrsiden, at de er fôreffektive og en egenskap som er vanskelig å sette konkret verdi på, men som vi på storfesiden kan omtale som «den usynlige kua».

Perspektiv på størrelse

Tilbake til størrelsen på besetningene og for å gi det litt perspektiv. De 10 største svinebøndene rundt om i verden, dominert av kinesiske selskaper, er 150 ganger større enn alle norske svinebønder til sammen. Sammenligner man antall melkekyr i Norge versus USA, er forskjellen en faktor på 1:500!

Litt mer detaljert har norsk svinegenetikk redusert fôrforbruket pr. gris pr. år med fem kilo de siste fem årene. På en gård med 30 purker er besparelsen kanskje vanskelig å verdsette, men hvis vi ser på megagårder i Kina eller USA med over 100 000 purker, blir dette tallet milliarder av kroner per år per besetning veldig raskt.

Dyr som er enkle å håndtere

Norske genetikkselskaper som Norsvin og Geno har historisk sett vært opptatt av å levere å "enkel å håndtere»-genetikk. Dyr som ikke er aggressive, som er enkle å holde i grupper, som trenger mindre stell, lavere antibiotikabruk, beholde de lange halene (griser) eller lett tilpasser seg melkeroboter er bare noen eksempler på «enkle å håndtere». Selv om det er vanskelig å verdsette, vil bønder alltid foretrekke produksjonsdyr som er enkle å håndtere.

Optimere bondens avkastning

Vi skal være stolte av det grunnlaget som er lagt i den norske genetikken og at denne nå i stadig større grad finner veien ut til markeder globalt. Å fortsette å sette søkelyset på det som betyr noe når det gjelder dyrevelferd og miljøforhold, vil sikre at norsk genetikk tar viktige posisjoner i markedet i tiårene som kommer. Ved at vi fortsetter å utvikle NRF-genetikken til å optimere avkastningen for den norske storfebonden, vil også produsenter over hele verden dra nytte av dette.